Andre august i år kunne Dagbladet ved Jonas Sverrisson Rasch melde, under overskriften «Nye iPhone på billigsalg i Sverige», at iPhone 3GS var mer enn dobbelt så dyr i Norge som i Sverige.
I følge Dagbladet er minimumsprisen det første året for en iPhone 3GS 16 GB med ubegrenset datatrafikk SEK 5 554 (ca. NOK 4 700) i Sverige, og NOK 13 189 i Norge. Etter to år (svenskene har nemlig 24 måneders bindingstid, mot 12 måneder i Norge) blir regnestykket hhv. SEK 11 108 (ca. NOK 9 400) i Sverige og NOK 23 137 i Norge.
Dette ledsages av intervjuer med beklemte pressetalsmenn som forklarer at prisnivået er jo høyere i Norge, skjønner du, og da kan man jo ta mer betalt enn i Sverige, skjønner du, samt bilder av lettkledde smårips på Jernbanetorget som synes det er så urettferdig, asså, mens de på fotografens oppfordring later som om de snakker i mobilen.
I tillegg har de snakket med «teleanalytiker Tore Aarønæs, daglig leder i Norsk Telekom» (Dagbladet har selvfølgelig klart å stave navnet feil – det heter Norsk Telecom), som forteller at «prisen kommer til å falle, men ikke så langt ned som i Sverige» fordi Norge har «i praksis to operatører» og «priskrigen utvikler seg relativt tregt».
Saken er at det er løgn fra ende til annen.
At avisene ikke alltid er så nøye med faktasjekking er så sin sak, men et analyseselskap som spesialiserer seg på telekommunikasjon burde da vite bedre?
Det stemmer at det norske telekom-markedet i praksis er et duopol, men det betyr ikke at det ikke finnes prisforskjeller. Det gjør det nemlig. Til gagns.
Sannheten er at en iPhone 3GS 16 GB med NetCom iConnect (ubegrenset dataoverføring) koster NOK 6 087 det første året, deretter NOK 2 988 i året, altså NOK 9 075 tilsammen for de to første årene. For en drøy tusenlapp ekstra får man 32 GB-utgaven i stedet.
Det er ikke bare under halvparten av det Telenor tar i Norge, men det er til og med billigere enn det Telenor tar i Sverige!
Telenor er imidlertid ikke billigst i Sverige heller. Hos Telia koster en iPhone 3GS 16 GB med Prata På + Mobilsurf Extra SEK 9 073 (ca. NOK 7 700) over to år. Det slår Netcom, men ikke med så stor margin som Dagbladet prøver å gi inntrykk av.
Dette finner ikke Dagbladet formålstjenlig å nevne. Hvorfor? De kan ikke skylde på at de ikke vet bedre: de er blitt behørig informert (av meg og andre) om hvor feil de tar, men allikevel er det ikke kommet en eneste rettelse (de har heller ikke rettet de mange skrivefeilene i artikkelen, men jeg skal ikke være kravstor).
Jeg skjønner det virkelig ikke. Er formålet å skade Telenors omdømme? Hvorfor skulle Dagbladet ønske det? Dessuten klarer Telenor den jobben helt fint alene.
Man kan også spørre seg hva som motiverte Dagbladet, eller journalisten, til å skrive artikkelen. Var det bare et plutselig innfall? Var det et tips? Var det Norsk Telecom som ønsket litt eksponering? I så fall har det virket mot sin hensikt, for ingen i bransjen (dvs. i deres målgruppe) vil være særlig imponert over Aarønæs’ innsats.
Hvorfor, Dagbladet?
1. Avisers integritet er da for lengst noe som hører fortiden til? Har lagt dem til min RSS leser på samme troverdighetsgrad som entilfeldigblog.blogspot.com. Ingen kilder, ingen rettskriftign og ingen kvalitetskontroll. Folk er jo sauer tross alt, så hvorfor ikke selge dem muggent høy. 2. Hvorfor rynke på nesen pga smårips? De gjør jo så godt de kan for oppmerksomheten, stakkars. ;-)