Hurtigruten har i flere år, med ujevne mellomrom, sendt reklame til min Gmail-adresse. Så langt i år har jeg mottatt fire såkalte nyhetsbrev fra dem.
Jeg har aldri reist med Hurtigruten. Jeg har heller aldri bedt dem om noe pristilbud, prospekt e.l. som kunne oppfattes som et ønske om å motta reklame. Jeg har aldri kontaktet dem – bortsett fra de gangene jeg har bedt dem om å slutte å sende meg reklame.
Dette er et klart brudd på Markedsføringslovens §15:
I næringsvirksomhet er det forbudt, uten mottakerens forutgående samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, telefaks eller automatisert oppringningssystem (talemaskin). […] Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder heller ikke markedsføring ved elektronisk post i eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg.
Hurtigruten mener tydeligvis at de er hevet over norsk lov.
Jeg klaget dem inn til Forbrukerombudet for drøye to måneder siden, men har ikke fått noe svar. Klagen min er heller ikke journalført, hvilket i seg selv er et brudd på Offentlighetslovens §10 og dertil hørende forskrift 2008.10.17 nr 1119. Sic transit gloria mundi; Forbrukerombudet pleide å være flinke til å følge opp spam-klager, men for rundt halvannet eller to år siden sluttet de å behandle dem «på grunn av stor saksmengde».