Siste lørdag i måneden betyr brettspill klokken tre. K er bortreist, men jeg holder fortet. Bruker et par timer på å rydde leiligheten først, det føles befriende. Handler mat og setter over pasta. S sender SMS om at hun blir to timer forsinket, og dukker deretter opp fem på tre. B er like punktlig som hun pleier. E dukker opp rundt fire med datteren, som får en tre måneder forsinket ettårsgave (byggeklosser i tre). S og B hjelper til med middagen mens E leker med datteren. Vi prater om alt og ingenting. Continue reading “Sistelørdagbrettspillaftenreferat”
Category: Norsk
Om selvbedrag og formidling
[Jeg skrev dette som et leserbrev til Morgenbladet, som valgte å ikke trykke det. De syntes kanskje det var i overkant inflammatorisk. Uken etter trykket de derimot et innlegg av Per Brandtzæg (professor ved Laboratoriet for immunohistokjemi og immunopatologi, Institutt for patologi, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo), Jo C. Bruusgaard (forsker ved Institutt for molekylær biovitenskap, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo) og Kristian Gundersen (professor ved Institutt for molekylær biovitenskap, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo) med stort sett samme budskap, minus koblingen til formidlingsproblematikken, og langt bedre skrevet.]
Dersom advokat Schiøtz’ kunnskapsnivå og argumentasjonsevner er representative for advokatstanden forøvrig, er det er dårlig stelt med rettssikkerhet her i landet. Schiøtz spiller fallitt når han i den ene setningen viser til “et tresifret antall troverdige vitner”, og i den neste hevder at Gjerstads evner ikke er vitenskapelig etterprøvbare. Sistnevnte må nødvendigvis forstås slik at Gjerstads håndspåleggelse ikke har noen observerbar effekt utover det hvem som helst kan oppnå med en rolig prat og litt medmenneskelighet, og da skulle det vel ikke være noe mer å snakke om?
Realiteten er at Gjerstad og hans tilhengere og forkjempere er bedragere. Det gjør ikke saken bedre om de bedrar seg selv like mye som de bedrar andre; de er like fullt bedragere, på lik linje med alskens spåkoner, astrologer, åndemedier, healere, homøopater og engleskolelærere, som også kan vise til “et tresifret antall troverdige vitner”, deriblant minst én stortingsrepresentant (og hvem er vel mer troverdig enn en politiker?)
Man må allikevel le litt – om enn bittert og oppgitt – når det ellers så etterrettelige Morgenbladet vier en slik sjarlatan så mye spalteplass, samtidig som det i en tidligere utgave spør hvorfor norske forskere viser så liten vilje til formidling. Her er svaret i et nøtteskall: mediene er ikke interessert i vitenskap. Mediene er interessert i sensasjon. Det er her Gjerstads virkelige evner ligger: i å selge aviser.
[Forøvrig vil jeg anbefale Gunnar Tjomlids blogg der han skriver mye og bra om Gjerstad (Snåsamannen vil ikke testes, Snåsamannen – En koselig løgner) og annet paranormalt rask.]