Backing up your VMs

A few weeks ago, I finally got my Drobo (a B800i with eight 2 TB disks) set up correctly so I can back up my Windows 7 computer to it. The only data I really care about on that computer are my VirtualBox VMs—so imagine my surprise when I discovered today that they weren’t being backed up! It turns out that with the default settings (“let Windows choose”), it does not back up your entire home directory, but only AppData, your desktop, your libraries, and a handful of other directories (including Downloads). Since VirtualBox stores VMs in a separate directory under your home directory rather than in AppData\Local or even My Documents, Windows Backup does not include them. If you want it to, you’ll have to either configure backups manually, or create a library that includes your VMs.

In the end, it doesn’t really matter, because backing up a VM’s disk image while it’s running is mostly pointless. Until now, I’ve been backing up my FreeBSD desktop by the simple expedient of rsync’ing ~des to a server with redundant storage; when I get around to it, I’ll set up a Bacula server backed by the Drobo.

Bæreposen

Tenk deg at du finner en bokhandel som ligger veldig lagelig til i forhold til jobben. Du begynner å handle der ganske ofte. Plukker opp noen bøker, trekker kortet uten å tenke noe særlig over det, slenger bøkene i ryggsekken. Så en dag hører du at en forfatter du liker nettopp har gitt ut en novelle som du kan få for ti kroner, men bare i denne bokhandelen. Du drar innom, plukker opp novellen, og går i kassen.

«Tredve kroner,» sier kassadamen.
«Tredve? Jeg trodde den kostet ti!»
«Ja, men så er det tyve kroner for bæreposen.»
«Tyve kroner for en bærepose? Jeg skal ikke engang ha bærepose,» protesterer du, «jeg tar den i lommen!»

I mellomtiden har en annen kunde plukket opp den samme boken. Han legger en tier på disken og venter på å få slippe til.

«Du må betale likevel,» sier kassadamen mens hun strekker seg etter en bærepose.
«Ja, da får jeg vel ta den posen,» sier du.
«Nei, du får ikke noen bærepose. Du bor ikke her i strøket. Det er bare de som bor her som får bærepose.»
«Men jeg må betale likevel?»
«Ja, sånn er reglene,» sier damen, og vender seg mot den andre kunden. «Kan jeg hjelpe deg i mellomtiden?»
«Ja, jeg skal bare ha denne,» sier han, og vifter med novellen mens han skyver tieren over til henne.
«Værsågod,» svarer hun idet hun tar tieren og rekker ham bæreposen hun har dratt fram. «Ha en fin dag!»
«Men… skal ikke han betale for bæreposen?»
«Nei, han bor her, så han får den gratis.»

Høres denne historien sær ut? Vel, det er slik Amazon priser e-bøker for norske kunder. De legger på $2 på prisen, angivelig for å dekke kostnadene med å levere boken over 3G. Saken er dog at Amazon ikke leverer Kindle med 3G i Norge. Vi pålegges altså å betale for en tjeneste som de nekter å levere, samtidig som de som faktisk har denne tjenesten tilgjengelig slipper å betale for den.

Merk at forfattere ikke får royalties av dette tillegget – faktisk så trekker Amazon et leveringsgebyr (basert på bokens størrelse i kB) fra listeprisen før de beregner royalties. Det synes jeg ikke er urimelig – noen må tross alt betale for lagringsplassen og båndbredden – men utenlandstillegget grenser mot svindel.

My nerd is showing

Annoyance of the day, triggered by rifling through my considerable collection of geek T-shirts this morning, trying to decide what to wear: I have the Wil Wheaton Code shirt, but can’t wear it because people think it’s me. I don’t want to be known as the guy who wears a shirt with a picture of himself. The only person who’s ever recognized it at first sight was my fifty-something boss. Instead of «who’s that?», he asked «Star Trek or BBT?». I almost proposed to him on the spot.

(I finally settled on the discontinued ThinkGeek code monkey shirt)