Thinking out loud about cars, computers and security
I picked this up from Ben Goldacre’s Bad Science blog:
Coffee gives your children cancer, doctors didn’t say today after not carrying out exhaustive research into the link that doesn’t exist between caffeine and babies.
Read the full article; it’s a deliciously spot-on parody of mass media’s approach to science. Unfortunately, it’s also based on a real newspaper article…
Etter å ha lest Gunnar Tjomlids omtale av Joralf Gjerstad, som jeg refererte til i forrige innlegg, forvillet jeg meg dypere inn i bloggen hans. Jeg leste med stor fornøyelse hans gjentatte angrep på villedende, endog ulovlig, markedsføring av kosttilskudd og alternativ medisin, herunder NuShape, Dermativo og VitaePro. Bra jobbet! Jeg har selv irritert meg over reklame for disse og lignende produkter, og ikke minst over hvor ofte slik reklame – som regel for geriatriske preparater – forekommer i Motor. De blir nok ikke kvitt herre-med-hatt-stempelet med det aller første.
Men det er ikke dette jeg skulle skrive om her. Det jeg skulle skrive om – inspirert av Tjomlids skriverier om den allstedsnærværende Dr Erling Thom – var disse TV-reklamene der en pen, ung, ulastelig antrukket kvinnelig tannlege eller sykepleier eller hva det måtte være, hvis navn og stillingsbeskrivelse oppgis nederst på skjermen, poserer i et lyst og smakfullt innredet tannlege- eller legekontor mens hun forteller om hvor fortreffelig det nyeste mirakelpreparatet er, og hvor viktig det er at du umiddelbart kaster deg over telefonen (eller PCen) og bestiller en hel pall. Continue reading “Om villedende reklame”
[Jeg skrev dette som et leserbrev til Morgenbladet, som valgte å ikke trykke det. De syntes kanskje det var i overkant inflammatorisk. Uken etter trykket de derimot et innlegg av Per Brandtzæg (professor ved Laboratoriet for immunohistokjemi og immunopatologi, Institutt for patologi, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo), Jo C. Bruusgaard (forsker ved Institutt for molekylær biovitenskap, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo) og Kristian Gundersen (professor ved Institutt for molekylær biovitenskap, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo) med stort sett samme budskap, minus koblingen til formidlingsproblematikken, og langt bedre skrevet.]
Dersom advokat Schiøtz’ kunnskapsnivå og argumentasjonsevner er representative for advokatstanden forøvrig, er det er dårlig stelt med rettssikkerhet her i landet. Schiøtz spiller fallitt når han i den ene setningen viser til “et tresifret antall troverdige vitner”, og i den neste hevder at Gjerstads evner ikke er vitenskapelig etterprøvbare. Sistnevnte må nødvendigvis forstås slik at Gjerstads håndspåleggelse ikke har noen observerbar effekt utover det hvem som helst kan oppnå med en rolig prat og litt medmenneskelighet, og da skulle det vel ikke være noe mer å snakke om?
Realiteten er at Gjerstad og hans tilhengere og forkjempere er bedragere. Det gjør ikke saken bedre om de bedrar seg selv like mye som de bedrar andre; de er like fullt bedragere, på lik linje med alskens spåkoner, astrologer, åndemedier, healere, homøopater og engleskolelærere, som også kan vise til “et tresifret antall troverdige vitner”, deriblant minst én stortingsrepresentant (og hvem er vel mer troverdig enn en politiker?)
Man må allikevel le litt – om enn bittert og oppgitt – når det ellers så etterrettelige Morgenbladet vier en slik sjarlatan så mye spalteplass, samtidig som det i en tidligere utgave spør hvorfor norske forskere viser så liten vilje til formidling. Her er svaret i et nøtteskall: mediene er ikke interessert i vitenskap. Mediene er interessert i sensasjon. Det er her Gjerstads virkelige evner ligger: i å selge aviser.
[Forøvrig vil jeg anbefale Gunnar Tjomlids blogg der han skriver mye og bra om Gjerstad (Snåsamannen vil ikke testes, Snåsamannen – En koselig løgner) og annet paranormalt rask.]
I wonder if Dubya realized he was being dissed.
My favorite part is the following quote from Bulgarian journalist Georgi Gotev:
It is one thing portraying, say, France as a country on strike, but quite another to show my homeland as a toilet. That is downright wrong.
I can’t wait for a French journalist to come out and say:
It is one thing portraying, say, Bulgaria as a toilet, but quite another to show my homeland as a country on strike. That is downright wrong.
Hook, line and sinker, Mr. Gotev!
(By the way, squat toilets are common in France as well)