Avansert sporingsutstyr

«Den kriminelle gjengen stjal og plyndret 23 billettautomater i Oslo. Her blir banden avslørt av avansert sporingsutstyr i automatene.»

Dette kan man lese i ingressen til en artikkel i Dagbladet om en rekke tyverier av og innbrudd i Oslo Sporveiers Ruters billettautomater. Artikkelen ledsages av et bilde som viser bilen tyvene brukte, samt utstyret Securitas brukte for å spore automatene.

Avansert my ass! Jeg kjente umiddelbart igjen apparatet, for jeg har maken liggende hjemme. Det er en helt vanlig analog peilemottager som brukes blant annet til å spore dyr (for eksempel jakthunder). Den dertil hørende senderen er omtrent på størrelse med fire femkroninger stablet oppå hverandre, pluss en fleksibel antenne på rundt 20-30 cm, og er, i den utgaven jeg har, montert på et halsbånd.

Prinsippet er såre enkelt, og har vært i bruk like lenge som man har kunnet lage følsomme nok mottagere små nok til å få plass i et kjøretøy. Det ble f.eks. mye brukt under andre verdenskrig: av tyskerne for å lete etter skjulte radiosendere i okkuperte land, og av de allierte for å lokalisere tyske ubåter. Det er endog blitt en sport.

Systemet fungerer slik: senderen festes til gjenstanden man ønsker å spore, og sender ut et periodisk radiosignal på en bestemt frekvens. Mottageren lytter på samme frekvens og indikerer om det er aktivitet på denne frekvensen. Antennen er retningsfølsom, slik at signalet blir sterkere når mottageren er vendt rett mot eller rett vekk fra senderen. Man avgjør riktig retning ved å bevege seg sidelengs i forhold til denne linjen, og har man to eller flere mottagere med tilstrekkelig avstand i mellom kan man beregne senderens omtrentlige posisjon (skjæringspunktet mellom linjene fra de forskjellige mottagerne). Ellers beveger man seg bare i den retningen mottageren peker, og ser om signalet blir sterkere eller svakere.

Når jeg sier «analog» mener jeg forøvrig ikke at selve apparatet er analogt, men at kommunikasjonen mellom sender og mottager er analog. LCD-displayet og knappene man ser på bildet brukes kun til å stille inn frekvensen. Modellen som er vist på bildet kan forhåndsprogrammeres med et visst antall frekvenser, men man kan også legge inn frekvensen manuelt, på samme måte som med en bilstereo. Hvis jeg husker riktig (jeg har ikke brukt den på over et år) har den en lysdiode som lyser når mottageren oppfatter et signal over en viss styrke, samt en kontakt for hodetelefoner. Følsomheten justeres med hjulet over displayet.

Til Dagbladets forsvar er teknologien nyere enn avishuset, men avansert er den uansett ikke, etter dagens målestokk – ikke på langt nær.