Brave new world that has such software in it

First impressions of my new Dell Studio XPS 16 with Windows 7:

The Good
  • It’s fast.
  • The screen is really, really nice.
  • Aero is pretty.
  • Face recognition is neat.
The Bad
  • The screen is a veritable dust & lint magnet
  • No clit, so I’ll have to get used to the trackpad (although 99% of the time I have an external mouse hooked up)
  • I have a strange feeling that the keys are larger than on a regular keyboard, although it only takes five seconds with a ruler to verify that they aren’t.
  • F’ed up keyboard layout. Not MacBook-f’ed up, and not so f’ed up I won’t get used to it, but sufficiently f’ed up that when I do get used to it, I’ll have trouble adjusting when I use other machines / keyboards.
  • Had to resort to Google to figure out where the disk activity indicator is (on the front edge, hidden where you can’t see it without picking up the machine)
The Ugly
  • The camera activity indicator is also hidden where you can’t see it without picking up the machine. Actually, it’s about 1 cm to the left of the lens, right where it’s supposed to be.
  • The exhaust port is located on the rear edge of the machine so the bottom of the screen covers it when the lid is open.
  • Bluetooth didn’t work out of the box. I’m pretty sure I didn’t order the machine without Bluetooth. In fact, I’m pretty sure you can’t even get the machine without Bluetooth even if you wanted to. In fact, I checked.
  • When I rebooted to check that there actually is a Bluetooth radio in the machine (there is) and that it is enabled in BIOS (it is), 7 blue-screened.
  • After rebooting, the Bluetooth radio still doesn’t show up in the device manager, and the driver fails to install.
  • When I rebooted a second time to check the BIOS again, I got a BSoD again. Two for two. Wheee!

Update: three for three; I suspect it may have something to do with my phone, which I have to connect using USB since Bluetooth doesn’t work.

25 blå

Etter en overnatting på eksotiske & idylliske Stensby Sykehus (se bildet) går jeg ut for å sette meg i bilen. Det er litt kjølig, men jeg er godt kledd (to lag med ull – hold kjeft, Leisha). Jeg ser andre pasienter stå og skrape sine respektive frontruter og er glad for at jeg tok meg tid til å legge på presenningen i går; jeg har bare noen froststjerner på sidevinduene og på speilene (som forøvrig er oppvarmet, så det er ingen sak).

Etter å ha skrapt siderutene setter jeg meg i bilen, og merker at det damper godt av pusten min. For å være helt ærlig så ble jeg litt kald mens jeg stod der og skrapte, og det blir ikke bedre av at jeg nå sitter stille i en kald bil. Jeg setter inn nøkkelen og vrir den om, og følgende skjer i løpet av noen brøkdeler av et sekund: Continue reading “25 blå”

Har du sluttet å slå din kone, Nedkvitne?

Ikke så veldig saklig, nei. Men så er ikke Nedkvitne eller hans støttespillere så veldig saklige heller.

Professor i biologi Kristian Gundersen, for eksempel, mener at dommen truer ytringsfriheten, fordi man ikke alltid «klart kan skille mellom trakassering og faglige argumenter». Det er skivebom. Saken har nemlig ingenting med ytringsfrihet å gjøre; de eneste som mener det er Nedkvitne selv og hans advokat. Saken dreier seg om en ansatt som gjentatte ganger nekter å stille opp i møter der han er innkalt, som bevisst velger konfrontasjon framfor kompromiss, og tyr til grov sjikane mot sine medarbeidere og overordnede i stedet for å forsøke å imøtekomme deres argumenter.

Nei, Det er nok ingen andre enn Nedkvitne selv som er overrasket over dommen. Continue reading “Har du sluttet å slå din kone, Nedkvitne?”