Resirkulering av pent brukte artikler

Dagens Næringsliv, 9. juli 2012:

Gjør det selv-familien

Med god hjelp fra venninner, slektninger og sæddonorer lager norske kvinner familie på egenhånd.

[…]

For noen år siden oppdaget befolkningsforskerne en ny tendens: Blant norske menn økte antall 40-åringer som ikke har fått barn fra 16,7 prosent til 25,6 prosent i løpet av 15 år. Blant kvinner var økningen i andelen barnløse langt mindre.

– Det er en resirkulering av pent brukte menn, altså menn som har barn med flere kvinner. Det er særlig de med høy utdanning og høy inntekt som får flere kull, sier forsker Kari Skrede ved Statistisk Sentralbyrå.


Aftenposten, 2. juli 2012:

Høyt utdannede pappaer resirkuleres

Siri Færden

Kvinner velger i økende grad en «pent brukt» mann med gode ressurser enn en «ubrukt» mann med dårligere ressurser. Dette kan forklare at alderen stiger blant førstegangsfedrene.

[…]

Eldre førstegangsfedre skyldes en tosidig seleksjon mener forskerne. En som går oppover, og en som går nedover. Oppover viser seg ved at menn med høy sosioøkonomisk status (det vil si høy utdanning og høy inntekt) har større sannsynlighet for å bli fedre enn andre menn, samt å få flere kull.

– Derav begrepet ”resirkulering” […] forklarer [Kari] Skrede.


Hegnar Online, 29. mai 2012:

Kvinner, sex, makt og menn

Ole Asbjørn Ness

Fattige og dumme menn får ikke barn. Rike og mektige menn kan bade i kvinner.

[…]

Menn med barn og god økonomi er imidlertid mer attraktive enn noensinne.

– Det skjer en sterkere resirkulering av pent brukte menn. Menn som får flere kull med barn er i gjennomsnitt bedre utdannet og har høyere inntekt enn andre menn. Et gammelt mønster blir forsterket. Menn som allerede har fått barn, vegrer seg ikke for flere, sier [Kari] Skrede.


Klikk, 22. mars 2012 (gjengitt i både Dagbladet og ABC Nyheter samme dag):

Disse mennene er mest attraktive

Hege Kristin Fosser Pedersen

Menn med høy utdanning, god lønn og bra utseende får flest barn. Gjerne to kull. Les hvorfor.

[…]

– Forklaringen er jo at stadig flere menn får barn med mer enn én kvinne. De aller fleste nøyer seg med to kull, men det er noen som har flere kull. At det blir stadig flere flerkullsfedre, betyr at en del kvinner som kunne ha valgt en barnløs mann til partner, heller velger en mann som har barn fra før av. “En pent brukt mann” med gode ressurser kan ofte fremstå som et mer interessant valg enn en “ubrukt mann” med dårligere utdanning og inntekt, sier Kari Skrede.


Morgenbladet, 16. februar 2012 (portrettintervju):

Livsløgndetektoren

Maren Næss Olsen

En av fire menn får ikke barn, og høyt utdannede menn resirkuleres. Kari Skrede (70) dykker ned i tørre tall og forteller oss hva som foregår på kjønnsmarkedet.

[…]

I artikkelen «Foreldreskap i forandring – færre menn blir fedre» fra 2005 skrev [Kari Skrede] om «økt resirkulering av ’pent brukte’ menn (…) med konsekvens at andelen ’ubrukte’ og barnløse også øker». Med andre ord velger norske kvinner bort en stor andel menn, til fordel for dem med høy utdannelse og inntekt, kanskje fordi de har blir økonomisk selvstendige, og ikke lenger har hastverk med å gifte seg. «Da kan også en ’pent brukt’ mann med gode ressurser være mer interessant som makevalg enn en ’ubrukt’ mann med dårligere ressurser. Dette bidrar til økningen i flerkullsfedre og til den sterkere sosiale seleksjonen i de yngre fødselskohortene», skrev [Kari] Skrede.

Maren Næss Olsen er tydeligvis en stor fan av Kari Skrede. Hun har sitert henne flere ganger i forskjellige sammenhenger; se lenger ned for to eksempler fra 2011.


Handelshøyskolen BI, 4. september 2009 (resirkulert i Morgenbladet 24. mai 2012):

Hva er det med oss gutta?

Gudmund Hernes

Feminisering av skolen og andre institusjoner gjør maskulinitet til et taperprosjekt, utfordrer Gudmund Hernes, som er forsker ved Fafo og professor II ved Handelshøyskolen BI.

[…]

Mest slående er dette: barnløsheten øker – og mest blant menn. Ja, hver fjerde mann på 40 er uten barn – for tjue år siden var tallet 16 prosent. Det er en sterkere seleksjon for å bli far enn før. Samtidig øker antallet menn som har barn med flere kvinner. Kari Skrede sier at dagens kvinner heller vil ha barn med menn som har barn fra før, enn med menn de ikke vurderer som like attraktive: «Det er en resirkulering av pent brukte menn

Hernes beviser i denne kronikken at han er enten a) totalt ute av stand til å skrive effektiv satire eller b) en reaksjonær mannssjåvinist. Jeg heller mot b).


Morgenbladet, 15. desember 2011:

Mann over bord

Maren Næss Olsen

Menn som faller utenfor retter sinnet mot feministstaten.

[…] På femten år har andelen norske menn som var barnløse ved fylte 40 økt fra 17 til 26 prosent. Forsker Kari Skrede ved Statistisk Sentralbyrå skriver om «økt resirkulering av ‘pent brukte’ menn (…) med konsekvens at andelen ‘ubrukte’ og barnløse også øker.» Med andre ord: Kvinner velger bort de uinteressante mennene […]

Merk at Næss Olsen her siterer den radikale maskulisten Eivind Berge, som oppgir både Peder «Fjordman» Jensens og Anders Behring Breiviks skrifter som inspirasjonskilder, og som selv planla (men aldri gjennomførte) terrorhandlinger for å fremme sine antifeministiske synspunkter. Jeg finner Berges synspunkter forkastelige, for ikke å si kvalmende, og har derfor sitert så lite som overhodet mulig fra intervjuet.


Morgenbladet, 28. oktober 2011:

Ung må verden ennu være

Maren Næss Olsen

Verdensborger nummer syv milliarder.

[…]

Vi har hatt en økning fra 1,7 barn per kvinne i 1985 til 1,95 barn i dag. Det er motsatt av mange andre land. Men parallelt har vi økt barnløshet blant menn. Hver fjerde 40-årige norske mann har ikke barn, mot bare 14 prosent av kvinnene. Forsker Kari Skrede ved Statistisk sentralbyrå kaller det resirkulering: Menn som allerede er fedre, får barn med flere kvinner..


Babyverden, udatert, men mest sannsynlig skrevet i 2008 – senest 2009:

Færre menn blir fedre

Ellen Maria Skjelsbæk

Barnløsheten øker både blant kvinner og menn, men faktisk er det slik at barnløsheten øker mer blant menn enn blant kvinner. Hvordan kan det ha seg? Må man ikke være to – en av hver – for å lage barn?

[…]

[Kari] Skrede har nemlig oppdaget en interessant tendens etter gjennomgang av statistiske data. Kvinnene foretrekker rett og slett menn som har erfaring med barn fra før. De heldige mennene som blir fedre, får barn med flere kvinner.

– Vi ser en resirkulering av det jeg kaller ”pent brukte” menn og vi har dermed en stor økning i antall flerkullsfedre. Dette er ganske merkbart i de yngre generasjonene. Den sterke økningen i barnløsheten for menn i forhold til kvinner har derfor sammenheng med økt antall skilsmisser og oppløsning av samboerskap. Bruktmarkedet blir mer aktuelt som partnermarked og ”ubrukte” menn forbigås.


Aftenposten, 23. mai 2006 (ukreditert):

Mindre opptatt av å få barn

En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå tyder på at mange menn utsetter farskapet til de kommer i 40-årene.

Samtidig viser folke- og boligtelling fra 2001 at over 35 prosent av høyt utdannede menn i alderen 31-40 år er barnløse, mens barnløsheten blant menn i alderen 41-50 år er på 14 prosent, skriver Kari Skrede og Marit Rønsen i Statistisk sentralbyrås Samfunnsspeilet.

[…]

Undersøkelsen som er beskrevet i Samfunnsspeilet tyder også på at det er en skjerpet konkurranse blant kvinnene om mennene på øverste hylle. Både den store økningen i tallet på barnløse menn og den økte resirkuleringen av «pent brukte menn» til nye farskap i yngre generasjoner tyder på det.


Samfunnsspeilet 2/2006 (utgivelsesdato ikke oppgitt, sannsynligvis april eller mai 2006):

– Hvor bærekraftig er den nordiske familiepolitiske modellen?

Kari Skrede og Marit Rønsen

I de nordiske landene har kvinner høy yrkesdeltakelse samtidig som det fødes relativtmange barn. Dette blir ofte tatt som en indikasjon på at den nordiske familiepolitiske modellen er bærekraftig, både med hensyn til fruktbarhet og likestilling. Nærmere analyser av utviklingen av fruktbarhetsmønsteret gir imidlertid bare betinget støtte til disse antakelsene. Mye tyder på at større gjennomslag for likestilte foreldreskap også er nødvendig for å opprettholde et bærekraftig fruktbarhetsnivå.

[…] Den markerte økningen i barnløsheten for norske menn og den økte resirkulasjonen av “pent brukte” menn til nytt faderskap i yngre generasjoner, tyder på en skjerpet konkurranse om mennene på “øverste hylle” […]

Forfatteren siterer seg selv. Alltid kjekt for H-indekset hennes.


Kilden (Forskningsrådets informasjonssenter for kjønnsforskning), 5. august 2005:

Foreldreskap i forandring – færre menn blir fedre

Kari Skrede

I dagens unge og yngre generasjoner øker barnløsheten mer blant menn enn blant kvinner. Blant mennene som er blitt far, er det i yngre generasjoner en økende andel ”flerkullsfedre”. Det vil si at de har barn med flere kvinner. Hvorfor er det slik? Er ikke de unge mennene attraktive nok for godt utdannede unge kvinner – eller er det de unge mennene som ikke er klare for å bli fedre ennå.

[…]

I 1940-kohorten var det 7,1 prosent flerkullsfedre blant mennene som var blitt fedre innen 60-årsalder, mens andelen flerkullsfedre var økt til 12 prosent i 1955-kohorten, blant mennene som var blitt fedre innen 45-årsalder. I 1960-kohorten var andelen flerkullsfedre ved 40-årsalder nesten like stor (10,9 prosent). Økningen i andelen flerkullsfedre tilsier at en del kvinner som potensielt kunne vært valgt som partnere av de barnløse mennene allerede er opptatt. Satt litt på spissen kan vi si at utviklingen signaliserer en økt resirkulering av ”pent brukte” menn i de yngre fødselskohortene, med konsekvens at andelen ”ubrukte” og barnløse også øker i de samme fødselskullene.

Dette er en gjengivelse av primærkilden for alle artiklene jeg siterer.


Rana Blad, 16. september 2005 (ukreditert debattinnlegg):

Pent brukt mann ønskes!

[…]

Aukinga i gruppa av fleirkullsfedre fører til at ein del kvinner som potensielt kunne vore partnar for dei barnlause mennene, dei er oppteken av ein mann som har trena på farskapet tidlegare! Med andre ord så signaliserer utviklinga ei auka resirkulering av “pent brukte” menn, med den konsekvens at delen av “ubrukte” og barnlause menn og aukar i dei same aldersgruppene.

[…]

Vil du lese meir om foreldreskap i endring, kan du lese artikkelen “Foreldreskap i forandring – færre menn blir fedre” av Kari Skrede, i Tidsskrift for kjønnsforskning, nr.2, 2005.


NRK, 26. oktober 2004:

Dyster framtid for mannen

Egil Johan Ree

Opplysningar frå Statistisk Sentralbyrå viser at det ikkje lenger er sjølvsagt at menn stiftar familie. Gruppa av barnlause menn aukar, samtidig som stadig fleire menn får barn med meir enn ei kvinne.

[…]

Nå må mannfolka skjerpa seg – i alle fall dei som har ambisjonar om å stifta familie og føra slekta vidare. Dette går fram av Dagbladet i dag. Der kan vi lesa at kvinnene av i dag er blitt meir kravstore. Ikkje kven som helst blir funne verdige til å bli ektemenn eller sambuarar og eventuelt far til barna deira. Dagens kvinner vil heller ha barn med menn som alt frå før er fedre. Statistikken viser at kvar fjerde mann på førti år i dag er barnlaus. Som forskaren Kari Skrede seier: det er snakk om resirkulering av pent brukte menn.


Dagbladet, 26. oktober 2004:

Hver fjerde mann er barnløs

Stadig færre menn får barn, og hver fjerde mann på førti år er barnløs. Kvinnene vil heller ha barn med menn som allerede er fedre, enn med menn som ikke er attraktive nok.

[…]

– Det er ikke lenger selvfølgelig for en mann at han får familie. De beste mennene blir valgt ut […] Det er en resirkulering av pent brukte menn, sier [Kari] Skrede.

4 thoughts on “Resirkulering av pent brukte artikler

  1. Det er ikke akkurat skandale at en forsker gjentar ett av sine favorittpoeng ofte. Er dette “radikal maskulisme” a la EB? kan ikke se det.

    Hernes har laaang tradisjon for flåsete tabloide vendinger. Men grunnpoenget, at gutter gjør det dårligere i skolen enn før, er jeg glad han tar på alvor. (sønnen min hadde forresten ikke en eneste mannlig lærer på skolen da han startet – jeg tror nok dette kan ha en viss effekt, som det antagelig ville hatt en viss effekt på jentene om 100% av lærerne var menn).

  2. Dette dreier seg ikke om at Kari Skrede «gjentar et av sine tidligere poeng». Det dreier seg om at norske medier presenterer dette poenget som noe nytt, igjen og igjen og igjen, ofte med bare måneders mellomrom, over en periode på (til nå) åtte år. Jeg trodde det fremkom ganske klart av overskriften, og av at kommentarene fokuserer på artikkelforfatterne og ikke på Skrede.

    Jeg har forøvrig aldri sagt at Skrede drev med radikal maskulisme. Jeg sa derimot at Berge og hans meningsfeller trekker radikalmaskulistiske konklusjoner på grunnlag av Skredes forskning. Jeg håper at jeg har også gjort det ganske klart at jeg på ingen måte deler deres synspunkter.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

To create code blocks or other preformatted text, indent by four spaces:

    This will be displayed in a monospaced font. The first four 
    spaces will be stripped off, but all other whitespace
    will be preserved.
    
    Markdown is turned off in code blocks:
     [This is not a link](http://example.com)

To create not a block, but an inline code span, use backticks:

Here is some inline `code`.

For more help see http://daringfireball.net/projects/markdown/syntax