Category: Norsk

Om religionsfrihet på Universitetet i Oslo

Teksten under er et brev som jeg i dag har sendt til Rektor Ole Petter Ottersen og Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe ved Universitetet i Oslo.

Version française

Jeg har registrert at Universitetet i dag inviterer til en samling for de som ønsker å minnes ofrene for fredagens terroristhandlinger i Paris.

Som universitetsansatt, fransk statsborger og ateist ønsker jeg å protestere mot at dette arrangement ser ut til å skulle ha et religiøst tilsnitt.

Continue reading “Om religionsfrihet på Universitetet i Oslo”

Geograhva?

Israel, Syria eller Tyrkia teller nemlig ikke.Dagbladets ellers ganske oppgående spillmagasin Press Fire kan fortelle oss at Assassin’s Creed neppe kommer til å besøke Midtøsten. Til det har jeg følgende å si:

  1. Egypt er i Nordafrika, men la oss være greie og inkludere Egypt og Tyrkia i Midtøsten.
  2. Assassin’s Creed (det første spillet) finner sted i det som i dag er Israel og Syria.
  3. Assassin’s Creed II har en flashback til en scene som utspiller seg i Akko underveis i eller kort tid etter handlingen i det første spillet.
  4. Assassin’s Creed: Brotherhood (det tredje spillet) lar deg sende agenter på oppdrag i Midtøsten.
  5. Assassin’s Creed Revelations (det fjerde) finner sted i det som i dag er Tyrkia.
  6. Assassin’s Creed Revelations lar deg også sende agenter på oppdrag i Midtøsten, selv om hovedpersonen aldri reiser dit.

Hurtigruten mener seg hevet over norsk lov

Hurtigruten har i flere år, med ujevne mellomrom, sendt reklame til min Gmail-adresse. Så langt i år har jeg mottatt fire såkalte nyhetsbrev fra dem.

Jeg har aldri reist med Hurtigruten. Jeg har heller aldri bedt dem om noe pristilbud, prospekt e.l. som kunne oppfattes som et ønske om å motta reklame. Jeg har aldri kontaktet dem – bortsett fra de gangene jeg har bedt dem om å slutte å sende meg reklame.

Dette er et klart brudd på Markedsføringslovens §15:

 I næringsvirksomhet er det forbudt, uten mottakerens forutgående samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, telefaks eller automatisert oppringningssystem (talemaskin). […] Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder heller ikke markedsføring ved elektronisk post i eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg.

Hurtigruten mener tydeligvis at de er hevet over norsk lov.

Jeg klaget dem inn til Forbrukerombudet for drøye to måneder siden, men har ikke fått noe svar. Klagen min er heller ikke journalført, hvilket i seg selv er et brudd på Offentlighetslovens §10 og dertil hørende forskrift 2008.10.17 nr 1119. Sic transit gloria mundi; Forbrukerombudet pleide å være flinke til å følge opp spam-klager, men for rundt halvannet eller to år siden sluttet de å behandle dem «på grunn av stor saksmengde».

Brun og Blid møter Streisand-effekten

2013-03-26 Gunnar Tjomlid skriver om at Brun og Blid bruker kvakksalveren Joseph Mercola i markedsføringen sin.

2013-03-27 Brun og Blid fyrer tilbake med et rent personangrep som de fjerner etter noen få timer (etter sigende fordi de har kommet fram til at Tjomlid bare er en synser som ikke fortjener noe svar). Tilsvaret inkluderer er reelt gullkorn der de i praksis henviser til seg selv som objektiv tredjepart i saken.

2013-03-28 PR-ansvarlig for Brun og Blid, Haakon Schrøder – en mann med grumsete fortid, som blant annet har opplevd å bli eksludert fra bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere for uetisk praksis – ringer Tjomlid for å skjelle ham ut, noe som selvfølgelig fører til at Tjomlid skriver en tredje og enda lengre artikkel om Brun og Blids lefling med fakta, ulovlige markedsføring og sammenblanding av roller og interesser.

Continue reading “Brun og Blid møter Streisand-effekten”

Bæreposen

Tenk deg at du finner en bokhandel som ligger veldig lagelig til i forhold til jobben. Du begynner å handle der ganske ofte. Plukker opp noen bøker, trekker kortet uten å tenke noe særlig over det, slenger bøkene i ryggsekken. Så en dag hører du at en forfatter du liker nettopp har gitt ut en novelle som du kan få for ti kroner, men bare i denne bokhandelen. Du drar innom, plukker opp novellen, og går i kassen.

«Tredve kroner,» sier kassadamen.
«Tredve? Jeg trodde den kostet ti!»
«Ja, men så er det tyve kroner for bæreposen.»
«Tyve kroner for en bærepose? Jeg skal ikke engang ha bærepose,» protesterer du, «jeg tar den i lommen!»

I mellomtiden har en annen kunde plukket opp den samme boken. Han legger en tier på disken og venter på å få slippe til.

«Du må betale likevel,» sier kassadamen mens hun strekker seg etter en bærepose.
«Ja, da får jeg vel ta den posen,» sier du.
«Nei, du får ikke noen bærepose. Du bor ikke her i strøket. Det er bare de som bor her som får bærepose.»
«Men jeg må betale likevel?»
«Ja, sånn er reglene,» sier damen, og vender seg mot den andre kunden. «Kan jeg hjelpe deg i mellomtiden?»
«Ja, jeg skal bare ha denne,» sier han, og vifter med novellen mens han skyver tieren over til henne.
«Værsågod,» svarer hun idet hun tar tieren og rekker ham bæreposen hun har dratt fram. «Ha en fin dag!»
«Men… skal ikke han betale for bæreposen?»
«Nei, han bor her, så han får den gratis.»

Høres denne historien sær ut? Vel, det er slik Amazon priser e-bøker for norske kunder. De legger på $2 på prisen, angivelig for å dekke kostnadene med å levere boken over 3G. Saken er dog at Amazon ikke leverer Kindle med 3G i Norge. Vi pålegges altså å betale for en tjeneste som de nekter å levere, samtidig som de som faktisk har denne tjenesten tilgjengelig slipper å betale for den.

Merk at forfattere ikke får royalties av dette tillegget – faktisk så trekker Amazon et leveringsgebyr (basert på bokens størrelse i kB) fra listeprisen før de beregner royalties. Det synes jeg ikke er urimelig – noen må tross alt betale for lagringsplassen og båndbredden – men utenlandstillegget grenser mot svindel.