Category Archives: Norsk

Bæreposen

Tenk deg at du finner en bokhandel som ligger veldig lagelig til i forhold til jobben. Du begynner å handle der ganske ofte. Plukker opp noen bøker, trekker kortet uten å tenke noe særlig over det, slenger bøkene i ryggsekken. Så en dag hører du at en forfatter du liker nettopp har gitt ut en novelle som du kan få for ti kroner, men bare i denne bokhandelen. Du drar innom, plukker opp novellen, og går i kassen.

«Tredve kroner,» sier kassadamen.
«Tredve? Jeg trodde den kostet ti!»
«Ja, men så er det tyve kroner for bæreposen.»
«Tyve kroner for en bærepose? Jeg skal ikke engang ha bærepose,» protesterer du, «jeg tar den i lommen!»

I mellomtiden har en annen kunde plukket opp den samme boken. Han legger en tier på disken og venter på å få slippe til.

«Du må betale likevel,» sier kassadamen mens hun strekker seg etter en bærepose.
«Ja, da får jeg vel ta den posen,» sier du.
«Nei, du får ikke noen bærepose. Du bor ikke her i strøket. Det er bare de som bor her som får bærepose.»
«Men jeg må betale likevel?»
«Ja, sånn er reglene,» sier damen, og vender seg mot den andre kunden. «Kan jeg hjelpe deg i mellomtiden?»
«Ja, jeg skal bare ha denne,» sier han, og vifter med novellen mens han skyver tieren over til henne.
«Værsågod,» svarer hun idet hun tar tieren og rekker ham bæreposen hun har dratt fram. «Ha en fin dag!»
«Men… skal ikke han betale for bæreposen?»
«Nei, han bor her, så han får den gratis.»


Høres denne historien sær ut? Vel, det er slik Amazon priser e-bøker for norske kunder. De legger på $2 på prisen, angivelig for å dekke kostnadene med å levere boken over 3G. Saken er dog at Amazon ikke leverer Kindle med 3G i Norge. Vi pålegges altså å betale for en tjeneste som de nekter å levere, samtidig som de som faktisk har denne tjenesten tilgjengelig slipper å betale for den.

Merk at forfattere ikke får royalties av dette tillegget – faktisk så trekker Amazon et leveringsgebyr (basert på bokens størrelse i kB) fra listeprisen før de beregner royalties. Det synes jeg ikke er urimelig – noen må tross alt betale for lagringsplassen og båndbredden – men utenlandstillegget grenser mot svindel.

Om (selv)bedrag i legemiddelindustrien

Sakset fra en sak i ABC Nyheter om overdreven bruk av antidepressiva:

«Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustri[forening]en synes det er oppsiktsvekkende at en overlege mener at forskning finansiert av industrien er designet for å finne fordelaktige effekter.
– Alle slike studier gjennomgår en etisk og vitenskapelig vurdering av myndighetene, og det vil jo være underlig om de tillater studier som er uetiske overfor pasientene, sier Bekkemellem.»

Jeg forstår at Bekkemellem er forpliktet til å forsvare legemiddelindustriens interesser, men dette blir for dumt. Holder hun oss for narr, eller er hun så naïv at hun faktisk tror på det hun sier? Subsidiært: hvilket grunnlag har hun egentlig for å uttale seg om saken? Vi snakker om en karrièrepolitiker som gikk markedsføringlinjen på videregående og gikk deretter rett inn i politikken uten noensinne å ha tatt noen høyere utdanning eller hatt en ordentlig jobb.

Påstanden som hun kaller «oppsiktsvekkende» og «underlig» er tross alt grundig dokumentert. Det gjelder ikke bare antidepressiva – der det meste som finnes av uavhengig forskning viser at effekten kun er marginalt bedre enn placebo, og at antidepressiva kan øke risikoen for selvmord, spesielt for unge pasienter – men også andre medikamenter. Blant de mest graverende eksemplene i nyere tid er Vioxx. Produsenten, Merck, gjennomførte en klinisk studie på 18 måneder der flere av pasientene over tid utviklet hjerteproblemer. Hva gjorde så Merck? De publiserte bare data fra de første 6 månedene, som er minstekravet for FDA-godkjenning, og fikk Vioxx godkjent. Det var først da pasienter begynte å dø av bivirkningene at resultatene av studien kom for en dag, og Merck ble tvunget til å trekke Vioxx fra markedet. I senere tid har det dessuten kommet frem at resultatene fra en rekke andre studier som viste positiv effekt av blant annet Vioxx var forfalsket.

Kjære Karita: spander en hundrelapp på Ben Goldacres siste bok, Bad Pharma, og skaff deg litt mer innsikt i bransjen du representerer. Er du et anstendig menneske – noe jeg inderlig håper – vil det kanskje til og med motivere deg til å gjøre noe med saken?

Resirkulering av pent brukte artikler

Dagens Næringsliv, 9. juli 2012:

Gjør det selv-familien

Med god hjelp fra venninner, slektninger og sæddonorer lager norske kvinner familie på egenhånd.

[…]

For noen år siden oppdaget befolkningsforskerne en ny tendens: Blant norske menn økte antall 40-åringer som ikke har fått barn fra 16,7 prosent til 25,6 prosent i løpet av 15 år. Blant kvinner var økningen i andelen barnløse langt mindre.

– Det er en resirkulering av pent brukte menn, altså menn som har barn med flere kvinner. Det er særlig de med høy utdanning og høy inntekt som får flere kull, sier forsker Kari Skrede ved Statistisk Sentralbyrå.

Continue reading “Resirkulering av pent brukte artikler” »